Ok, så i dag i norsk med Mr. Krabb skulle vi snakke om skjønnlitteratur, noe som hørtes omtrent like spennende ut som å se maling tørke. Men ting tok en merkelig vending. Først snakket han om "fortelling". Mr. Krabb sa noe om at en god fortelling skal fenge leseren. Jeg lurte på om han noen gang hadde lest sine egne lekser - ikke akkurat pageturners. Så kom "karakter". Mr. Krabb sa at karakterer er de som 'bringer historien til live'. Jeg tenkte at enkelte av karakterene i bøkene vi leser, mest bringer meg til søvn. Neste på lista var "tema". Mr. Krabb sa at det er hva historien egentlig handler om, sånn på et dypere nivå. Jeg prøvde å grave dypt for å finne temaet i det han sa, men endte opp med å tenke på lunsj. Så kom "innledning", og Mr. Krabb forklarte at det er der historien begynner. Jeg tenkte at det var det mest åpenbare han hadde sagt hele dagen. Til slutt "avslutning". Han sa at alle gode historier trenger en sterk avslutning. Jeg så på klokken og tenkte at denne timen kunne trenge en avslutning også. Da timen var over, tenkte jeg at hvis Mr. Krabb skulle skrive en bok om denne skoletimen, ville ingen komme forbi innledningen. Og det ville definitivt ikke vært en bestselger.