Det var en gang en gammel kone som satt ved fossen i Alkenheim. Hun hadde bodd her i store deler av hele sitt liv. Men en dag møttes hun på et spesielt vesen hun ikke noen gang kom til å tro hun noen gang ville møte. Det var et legendarisk vesen som mange, om ikke alle, trodde hadde død ut. Da sa vesenet med trygghet: "Hei, ynkelige vesen. Jeg har kommet for å gjøre deg og resten av verden til mine slaver!". Den gamle kona ropte så på mannen sin og ba han løpe ut for å komme å se hva det var som skjedde. Med det samme han kom ut låvedøra og fikk iaktta det store vesenet, ble han både blek og livredd. Det var da vesenet gjorde seg mer synlig og viste sin sanne form. Dragen slanget seg ned mot mannen som stod stiv av skrekk og fnyste litt aske rundt mannen. Dette var mer enn nok til å få han til å løpe vekk fra fossen, og ned i landsbyen for å varsle alle sammen. "Huff, stakkars mann", sa kona, "tror fortsatt han er lettskremt", klukket hun for seg selv. "Takk for hjelpen, min gode drage, la oss ses igjen imorgen." sa den gamle damen til dragen med et vidt smil rundt munnen. Dragen smilte og brøt ut i latter, før han til slutt trakk seg tilbake inn i fossen der han hørte hjemme.